Jeg så litt på den Dylan-dokumentaren i går.
Hver gang han ble intervjuet av jornalister begynte han å krangle med dem. Han nekta plent å skrive autografer o.s.v.
Gikk berømmelsen til hodet på ham ?
Synes holdningen hans var helt grei. Han spilte musikk og gadd ikke å forholde seg til alt annet. Dylan har alldri vært opptatt av å være stjerne. Så jeg vil påstå at det er akkurat det motsatte av å la det gå til hodet på seg. Når man er såpass dyktig som ham så gjør man som man vil.
Så absolutt enig med deg Nils. Utifra det jeg har sett og hørt dreit han uansett i hva folk rundt han ville og det de sa om han. Han gjorde det han ville.
Jeg er enig med dere om at han egentlig bare gjorde som han ville, men jeg syns ikke det er en god ting....
Er man artist og har millioner av fans, bør man kanskje være litt mer på lag med fansen enn det han har vært. Egoistiske ting, som å nekte å skrive autografer eller å spille kun drittlåter på konserter med vilje, syns jeg er litt for drøyt.
Han fikk mye pepper, men dette prellet visst av ?
Dylan er egentlig en sjarmerende fyr - og morsom.
Han sa b.l.a."hvis du trengte autografen ville jeg gi deg den". Hva mente han med det ?
Bob Dylan er stor, men for seg selv er han fortsatt en tjue år gammel pjokk som stjeler Woody Guthrie skiver i den lokale musikksjappa. Men han er kansje en særing, men ikke på grunn av berømelse, da har han isåfall vært en bestandig. Men det gjør ikke noe, denne mannen er genial.
Men at han begynner å bli gammel, er synlig, også når det gjelder musikken. Var på konserten for en måneds tid tilbake i spektrum. Han stod med ryggen til under hele showet, minus de to munnspillsoloene. Han spilte ikke gitar en eneste gang og harket kun opp tre kjente låter, som han hadde lagt nytt preg på. De var nesten ikke til å kjenne igjen.
Jeg har tidligere avskrevet Dylan som en gatemusikant uten sangstemme.. Flere rundt meg har rivd seg i håret og prøvd å overbevise meg uten hell.
Nå har jeg sett dokumentaren de sendte og jeg må bare ta av meg hatten for den mannen. Jeg hadde ingen anelse om at han var slik.
Når det kommer til motviljen i forhold til fans og presse, så er jeg litt mindre fan. Kult at han ikke skriver autografer osv. Det viser mye av åssen holdning han har til heltedyrkelse.
At han nærmest forventer at folk selv skal skjønne at han ikke gidder å engasjere seg politisk når han skriver såpass politisk motiverte tekster og samfunnsengasjerte tekster blir for teit. Han minner meg mer om en fyr som ikke skjønte helt konsekvensen av det han gjorde , så når spørsmålene kom og forventningen til at han var den nye Jesus for folket så ble han bare trassen og kjip IMO.
Tror egentlig fyren er en eneste stor selvmotsigelse på to bein som på en rar måte ikke skjønte helt hvilken tid han levde i, selv om tekstene skulle bevist det motsatte.
Men kult at han "starta" The Band og turde å fucke med musikkpuritanistene og bedrevitende journalister. Men ikke bra at han på relativt enkle spørsmål på død og liv skulle svare som en idiot.
At han nærmest forventer at folk selv skal skjønne at han ikke gidder å engasjere seg politisk når han skriver såpass politisk motiverte tekster og samfunnsengasjerte tekster blir for teit.
Nå sa jo Dylan gang på gang at han ikke var en politisk person men en historieforteller. At man har meninger om enkelte politiske saker betyr jo ikke nødvendigvis at man identifiserer seg med en eller annen politisk bevegelse. Jeg tror også Dylan opplevde de fleste folk som ville ha ham med på politiske saker på 60-tallet som alt for radikale i forhold til han egne meninger.
Så sjøl på programmet, og forsøkte å skjønne hva han mente hehe.. Slik jeg forsto det så Dylan på seg selv som en kunstner og mente at han ikke kunne eller ikke behøvde å forklare kunsten sin... Andre store kunstnere som for eksepel Picasso greide jo heller ikke det mente Dylan.
Utrolig modig av ham å drite helt i hva folk mente, platesalg osv.
Synes likevel det var litt kjipt av mannen å ikke skrive autografer til folk som faktisk har brukt mye tid å penger på ham. En slik holdning kan jo virke arogant....
En kar fra en lokal radiostasjon prøvde å få kontakt med Dylan på jazz-festivalen i Molde. Dylan bare viftet han bortog uttalte at han ikke snakket med yournalister eller fans (noe i den duren). journalisten var en stor fan og ble derfor veldig skuffet. journalisten fikk imidlertid en hyggelig samtale med Van Morrison året før (eller året etter). Radiojournalisten forklarte da at Bob Dylan var en veldig sær og sky person
Ære være Dylan om han kunne gå fra en autograf jeger eller 2 hundre millioner, uten dårlig samvittighet. De trengte ikke autografen hans, de ville bare ha en flik av poplulariteten hans,og det trodde de atpåtil at de har rett til. At de insisterte å mase på en sur grinebitter, sier IMO mer om dem. Fansen trodde vel de eide han, og at han skyldte dem noe, så når Dylan sier F**K OFF, og gjør det HAN vil, så blir de jo selvfølgelig sure. Synes derfor det var utrolig modig gjort av han å gå sine egne veier slik han gjorde, og å fortsette med det.
Tror saken koker ned til dette: folk flest er sauer, og de ville ha en bjellesau de kunne følge. Plutselig så går bjellesauen i en helt uventa retning og da blir folk sure, fordi de hadde nekta å bruke sin egen hjerne opp til da. Når det er sagt så tror jeg ikke Hans Bobness er fullstendig fri fra å bry seg om hva andre mener om han. Dylan virker jo rimelig kjørt og sliten (på slutten av dokumentaren) på den europa turneen, og det skyldtes vel ikke bare at han utforska en livsstil Ace Frehley seinere skulle prøve å perfeksjonere.
Dylan er genial, og at han ikke brydde seg om å blidgjøre fans, presse osv er helt ok. Som sagt tidligere så skrev han ikke musikk og sang for populæritetens skyld. Syntes det var ekstremt teit å se fansen bli forbanna fordi de ikke fikk autografen hans, nesten litt sykt synes jeg.
Og mange av de intervjusnuttene de viste er ganske tatt ut av sin sammenheng. Har en del av intervjuene på cd og spørsmålene han blir stilt er umåtelig teite.
For noen år siden(5?), fikk Dylan en svensk pris som henger ganske høyt. Selveste svenskekungen delte ut denne, men his Bobness var ikke særlig imøtekommende for det. Trakk ikke på smilebåndet og hvis jeg husker riktig så så det ut som kongen ble litt satt ut, hehe
Tror egentlig ikke han er blasert. Jeg har vært fan i endel år, lest masse om han inkludert intervjuer osv, og på meg virker det rett og slett som om han ikke lar seg imponere av status osv.
Mao, jeg tror han er genuin.
