har en hannhund på snart 7år.hunden og jeg bodde alene de forste 4 årene og da ble jo selvsagt nesten for mye jakt med det resultat at han nesten er for tøff noen jakt dager[han jager alt]og jeg er den eneste som kan koble hunden. men til mitt bruk har han jo vært utmerket. problemet begynnte så smått da jeg fikk samboer ,han begynnte å bli sjalu.når hun pratet til han kikket han bare dumt og viste tenner. det gikk gradevis over ,men i sommer fikk vi ei lita jente som skal bort til hunhen så fort hun har sjansen, med samme resultat at han er sur og viser tenner. losningen kan jo være og stenge han ute i bingen. men jeg er da redd han blir enda mer sur. har ikke lyst til å avlive en god jakt hund.problemet er noe mindre når jeg er i nærheten. men situvasjonen er ikke bra .noen som har et godt råd

Hei.
Det er ingen trivelig situasjon du har gående nei.
Selv har vi 2 drevere og ei lita datter, men vi har heldigvis ikke hatt noen problemer. Heller andre vegen, slik at jenta blir "trynsleika" daglig. Men vi tør likevel aldri stole på noen av partene. Småunger kan jo enkelt uforvarende utsette en hund for mye... Skarpe negler i øynene, lugging i hale, riving i ører (eller andre vedheng som bare finnes på hannhunder - hehe)
Tror de fleste småbarns-hundeeiere må være mer opptatt av å værne hunden for barna enn andre vegen.
En skal selvsagt ikke ta noen sjanser når det gjelder småbarn og hunder, men jeg støtter deg lett i at det er for drastisk å avlive hunden!
Hvis hunden din ikke er gretten/sint i utgangspunktet er det jo gode håp for dere...
Oppførselen kan jo enkelt være at hunden din er litt for høyt på rangstigen i huset (nært oppunder deg kanskje), og ønsker å dominere alle andre i flokken.
Når det gjelder å bruke ordet sjalusi, tror jeg det er å menneskeliggjøre hunden med en egenskap den ikke har.

Enkelte hunder er ganske utrivelige til familien når "far" er borte, og dominerer sine omgivelser. Løsninger på problemet ditt må du finne, ellers kan du en dag plutselig nødt til å ta brutal affære.
En løsning vil kanskje være å sende fruen og hunden på et dressurkurs av den muntre typen (ikke gunstig å prøve med kadaverdisiplin når rangen ikke er godt etablert). Men dette vil jo kreve litt av henne (som kanskje ikke er så glad i hunden).
En annen løsning vil kanskje være å sette bort hunden til andre en periode; Både for at hunden skal få knytte nye relasjoner og lære seg å innordne seg i en ny flokk, og at dens sterke bånd til deg kan være et hinder i å få et godt forhold til familiemedlemmene. Men for at dette skal lykkes, må dere kanskje gjøre noen grep når hunden returnerer... eksempelvis dressurkurs for å kunne oppfatte samboeren din som høyere i rang.

Ble masse ord her, men jeg håper det ordner seg flott for dere! Lykke til!