Her oppe i Trøndelag har det vært en rar høst i år. Fra elgjakta begynte i slutten av september, til nå, har vi hatt 4-5 dager med rim på bakken. Vi har hatt 3-4 dager med regn - og knapt nok så mye at en ble våt i håret av det. Og det ser ikke ut til å ta slutt...
Dreveren har jagd bra fra elgjakta slutta og utover. Hatt tildels svært bra loser, som har gått både langt og lenge til denne karen å være - når losen går over 2 timer, så er jeg storfornøyd.
Den siste uka, spesielt, tror jeg det har blitt såpass tørt at det har skapt tildels store problemer for hunden. Mye vind har antakelig blåst vekk siste rest av fukt i jord og torv, og dugg blir ikke liggende på bakken. På tirsdag hadde han et uttak ca 50 meter unna meg og en jaktkamerat, og vi hørte at dyret stakk. Uttaket var som normalt, men det ble slutt etter 50-100 meter. Hunden kom tilbake, helt vill etter å finne igjen dyret, søkte rundt og frem og tilbake - uten resultat...
Hunden fant forøvrig dyret på overvær.
I dag hadde vi en los som bukta seg opp fra et myrområde, mot noen tørre fururabber. Hare denne gangen. Losen gikk svært bra de første 10 minuttene, mens haren holdt seg i myrkanten, men når den trakk oppover i høyden ble intensiteten dårligere, og hunden fikk flere tap - og etter ca 20 minutter slutta den av.
(For ei uke siden skjøt jeg en hare for hunden, samt at den tok livet av, og spiste, en polvott som antakelig trykte
vel hardt)
Er teften virkelig _så_ dårlig ?
Svar fra erfarne hundejegere, evt. indianske regnmenn ønskes !
