Hei
Jeg er nok enig med Peder i det meste han skrev, men har noen ekstra synspunkter til ditt spørsmål om miljø, ettersom jeg har litt insikt både i kjemi og naturforvaltning.
Bly i ren form er en betydelig miljøgift i de mengder som benyttes til jakt. Rent bly er et BLANKT metall som fort reagerer med lufta og danner blyoksid, et svært tungløselig stoff, og gir den blygrå overflaten de fleste forbinder med halg (som ikke er forniklet). Denne innkapslingen forhindrer bly i å blande seg eller reagere med andre stoffer, eller kort sagt forurense.
På enkelte skytebaner kan man derfor ikke finne spor av bly i avrenningen.
Men...
Lav Ph-verdi i regn eller jordsmonn tærer på blyoksiden og kan føre til forurensing. Dette er spesielt aktuelt på sørlandet og i områder med myr/våtmark. Mekanisk påvirkning (som vær og vind) tærer også bort laget med blyoksid, slik at blyet kan reagere med andre stoffer eller bli tatt opp i næringskjeden.
Jeg tror det hadde blitt vanskelig å håndheve et blyforbud som kun gjaldt for enkelte distrikter eller miljøer (slik som det gamle våtmarksforbudet), og i tillegg til "føre var-prinsippet" mener jeg at et totalforbud er riktig.
Prisene på "miljø"-ammo har riktignok ikke sunket slik som de mest frelste lovet, men vi får bare håpe videre...
Våre alternative hagl er desverre heller ikke så miljøvennlige:
Stål medfører mer skadeskyting, ødelagt tømmer, ødelagte hagler og når stål korroderer inne i en dyrekropp eller dødt vilt utvikles lite trivelige stoffer. Stål er derfor helt uaktuelt i jaktbruk - men jeg benytter det til leirdueskyting.
Tinn er også et tvilsomt miljøvalg i hagla, og en må spørre seg hva som fikk naturvernerne til å engang tenke på å benytte dette.
Hvor lenge det går før noen lyse hoder finner ut at vismut eller wolfram (tungsten) er rene giften får vi vel vente å se på...